Grisbjörn!

I morgen er det skarve 57 dager igjen av oppholdet vårt her i Windhoek. Tenke seg til, nå har vi vært her i over 7 uker. Selv om disse ukene skal sies å ha gått fort, så føles det ut som om det er en evighet siden jeg hadde beina mine på norsk jord sist.

De siste 7 ukene har det vært noen tunge dager inn i mellom, men også mye latter og glede. Og bare for å ha det understreket, jeg er veldig glad for at jeg har fått praksisperioden min i Namibia. Hadde noen for ett par år siden sagt at jeg skulle få denne muligheten, ville jeg nok ikke trodd så mye på det. Det ville vel heller kanskje ikke vært sånn at jeg ville dratt. Men tenke seg til, her sitter jeg da.

De neste 7 ukene har vi mye moro å se fram til, og tiden vil nok gå raskt har jeg trua på. Spennende å se hvor mye vi får tid til å utrette på skolen. Og hva vi har krefter til.

Før jeg dro skrev jeg en liste over ting jeg trodde jeg ville savne, den så slik ut;

10 ting jeg (da trodde) ville savne mest;

1. Venner og familie.
2. Leverpostei.
3. Senga mi (med dyne)!
4. Å kunne sove(ligge) leeenge om man vil.
5. Å kunne vifte vilt og uhemmet med ipoden min.
6. Tirsdagskveld med jentene.
7. Tom & Jerry kjeks.
8. Havet.
9. Gitaren min (jeg pakka ikke blokkfløyta, pappa).
10. Snø!

Venner og familie; savner jeg selfølgelig masse, og jeg ser veldig fram til å se alle sammen igjen når jeg kommer hjem igjen.
Leverpostein; kan jeg vel egentlig klare meg uten har jeg funnet ut (selv om jeg fortsatt har en reserveboks stående i tilfelle suget skulle bli for ille). Har forresten nok en gang fått dilla på hvitløkssmør til mine samboeres store fortvilelse.
Senga mi; nok en ting jeg kan klare meg uten, tenke seg til. Dyne har jeg her nede faktisk! Og godt er det, hender det er litt kjølig om kvelden.
Å kunne sove lenge om jeg vil; dette er ikke mulig da det er forferdelig lytt her. Litt savn, kanskje.
Å kunne vifte vilt og uhemmet med ipoden; Her er det så mye å få med seg når man er på farten at det er like greit. Og man går jo aldri noen plass alene, så da kan man lage musikk sammen.
Tirsdagskvelden med jentene; Savner vennene mine, som sagt.
Tom & Jerry kjeks; Joda, igjen, savn. Men det er fint å ha Oreo kjeks her da, og en Nina å dele med.
Havet; har vi heller ikke i Lillehammer, så jeg er vel litt herdet. Men å komme til Swakopmund var kjempe godt!
Gitaren min; Ja, det er noe jeg savner. Eller piano. Men jeg har fått for vane å spille luft-trommer, for å jage bort savnet.
Snø; Litt, men egentlig ikke så veldig til savn. Har regnet så mye siden vi kom at nå er jeg tilbake til å ønske meg bare sol.

Altså, jeg savner ikke like mye som jeg hadde trodd jeg skulle gjøre. Dette har nok igjen mye med at vi ser hver dag hvor lite mange av de som vi omgås med har. Foruten mine venner og min familie, vil jeg si at ingen av de tingene som er nevnt er viktige for at jeg skal ha et godt liv. Å komme tilbake til Norge gleder jeg meg til, men begynner å kjenne på at det kanskje kan bli litt vanskelig også. Det blir litt av en overgang, noe jeg i grunn har vært forberedt på siden dag 1. Og det er jo en del av hele opplevelsen det også. Jeg har nå 57 dager å forberede meg på, som sagt. Eller 56 i følge Ninamor! : )

Bare for å illustrere, mye moro!

Heftige nattaklemmer fra Silje.