Beeeggin, beggin yoooou..

14.01; Mens våre medstudenter fra HIL er godt i gang med sin første praksis uke, nyter vi her i Namibia noen rolige dager før det braker løs her nede. Dagen i dag har bl.a. gått til et lite foredrag fra en herlig dame fra universitetet. Hun fortalte litt om hvordan man utdannet seg sosionom i Namibia og hvilke oppgaver man kunne jobbe med i ettertid. 120 ferdigutdannede sosionomer finnes per. I dag i Namibia. 120! Helt, helt utrolig å tenke på. Etter forelesningen fikk vi både nummer og e-mail adresse, og et løfte om at hun skulle hjelpe oss slik at vi fikk sett litt av arbeidet sosial arbeidere driver med her nede. Superb!

Ellers har dagen gått til å kooose seg ved et stort svømmebasseng. Toppers. Men nye ”afrikanere” er vi og glemte å bestille drosje til tilbaketuren. Bassenget ligger et stykke utenfor byen og det er ikke noe trafikk som går forbi. Så der sto vi da og ingen hadde med seg mobil. Så vi fikk bare ta våre språkferdigheter til bruk, og viiiips hadde Camilla fiksa oss skyss tilbake til byen. Med en politimann. I en bil med to seter og ett lasteplan. Kristian fikk hoppe forran, mens fire litt skeptiske, men eventyrlystne jenter hoppet bak på lasteplanet. I 100 km/t suuuste vi inn til byen og fant faktisk fram til hvor vi bodde denne gangen. Ikke verst. Nå skal vi ut å spise og kose oss etter en ”slitsom” dag i sola. Livet er hardt!

15.01; Gårsdagen ble avsluttet med middag på resturant og bøtte nedenfor senga for min del. Tok jammen ikke lang tid før bakteriene bestemte seg for å plage meg. Men i dag er jeg mye bedre! Forelesning fra 0900 i dag, før Nina, Tone og jeg bestemte oss for å rave litt rundt på et kjøpesenter nede i byen. Og her fant vi uggs! Uggs med foring. Tenke seg til. I samme butikk ble Madcon med ”Beggin” spilt på full guffe og ett sekund trodde jeg at jeg var hjemme i Norge igjen. Så bar det på Spar (ikke det at en følte seg mer i Afrika der).

Har fått vite at vi kan bo på gjestehuset til den 29! Så vet dere det.

Vi skulle som nevnt tidligere ikke møte på skolen før mandag. Men dette er Afrika, og nå er morgendagen den store dagen! Vi skal innom å hilse er planen, men det kan sikkert bli en lang dag. Vi er spente alle sammen, selv om vi hadde belaget oss på en hel fridag.. Vi er bortskjemte blitt.

Ellers har jeg enda ikke sett eller blitt bitt av slanger. Som jeg vet om. Jeg mener jeg har hørt en, da. Og jeg er stadig på utikk. Å dusje med et åpent vindu over dusjen er ikke alltid like moro, men jeg er flink til å titte opp hvert 15 sekund, sånn i tilfelle. Dette har resultert i at leggene mine er fulle av kutt og fortsatt ikke helt hårfrie. Latterlig? Yes, men jeg gjør mitt beste! GLED dere til jeg har prøvd å sove i telt i ørkenen – underholding fra øverste hylle!

Og bare for å understreke det, vi har det kjempe fint! Er litt vanskelig å innse det at man er så langt borte fra Norge og at det er over 3 måneder til vil skal hjem igjen. Men vi ser ikke mørkt på det, til og med ikke jeg! Hun som har forelest for oss de siste dagene har sagt at hun gjerne vil ta oss med på universitetet, til forskjellige arbeidsplasser der sosionomer jobber her og til slummen. Kjempe flott å få sett litt når man først har muligheten. Vi har snakkket litt om å involvere oss i prosjekter som foregår her nede, men vi avventer litt for å se hvor mye krefter vi har igjen når arbeidsdagene er over.

Håper alt er vel og bra hjemme. Og ønsker Malin og Katta masse lykke til med å omvende alle ”slemminger” til snille, søte mennesker – slik de selv er : ) Og takk for alle kommentarer, veldig moro at dere følger med!

Afrikaklem fra Silje.