Vi lever fortsatt i beste velgående. Jeg og Nina har ligget hjemme ett par dager, formen har ikke vært helt på topp. Men vi skal prøve oss igjen på torsdag, forhåpentligvis går det bare godt.
Jeg og Nina flytter 15 meter på fredag (treningsøkt!!) til en litt mer avskjermet del av Namas. Da skal vi inn i en liten leilighet med to dobbeltrom og ett enkeltrom. Når vi kommer dit er begge disse dobbelrommene ledige, og vi kunne vel egentlig sovet hver for oss. Men det hadde gjort det med nattasang litt vanskelig. Så av praktiske grunner blir vi fortsatt roomies. Og like greit er det. Er nesten som vi savner hverandre når den andre er på do!
Ellers har jeg begynt å lest litt pensum og fått oversikt over eksamensoppgaven. Spennende, men litt vanskelig å svare på når det arbeidet vi til nå har blitt satt til (undervisning) ikke blir regnet som sosialt arbeid hjemme. Men vi har fortsatt 32 arbeidsdager igjen (bedriver litt nedtelling, kan innrømme det) på å få noe ”vettugt” ut av dette. På tirsdag skal vi i møte med rektor og en lærer fra Høgskolen i Lillehammer hvor lærerkontraktene våre skal være innlevert. Denne kontrakten er en avtale mellom oss som studenter og vår arbeidsplass om bl.a hva oppgavene våre skal gå ut på og hva målene våre skal gå ut på. Forhåpentligvis vil vi da få sagt skikkelig i fra om at vi ikke er her for å være lærere, men i mitt tilfelle, en støtte for en enkelt elev. Vi staa paa krava :)
Planen for helgen var at vi skulle til kystbyen Swakopmund. Men tirsdag kveld ble vi kontaktet av noen av de andre studentene fra Lillehammer som jobber i Sumeb. De hadde tenkt seg til Swakopmund neste helg, så da utsetter vi reisen til da. Gleder meg som en liten unge til å komme ut til havet igjen. I Lillehammer gir Mjøsa et slags inntrykk av at man ikke er langt unna kysten. Bedrageri, men det funker for meg. Her er det ikke mye vann å si, for å si det mildt.
Ellers må jeg innrømme at man etter hvert begynner å lengte hjemover til Norge. Men noe nedtelling på det får jeg ikke lov til å bedrive sier Nina, da blir de neste månedene for til en evighet eller to. Og når man er samboere må man av og til lage kompromisser. Så da ble hun med meg ned på bensinstasjonen for å kjøpe kindersjokolade i stedet. Og så ble alle lykkelige.
Siden jeg og Nina var hjemme tirsdag gikk vi glipp av fotballtreningen. Har bare i forbi farten hørt at ingen av de andre lærerne møtte opp, men Camilla og Tone kjørte i noen greier der likevel J Ser fram til å høre om det i morgen. Siden jeg ikke kunne være der selv, bestemte jeg meg for å sende sponsebrev til et knippe norske fotballklubber og deres sponsorer. Så langt har blant annet Norges fotball forbund og Bama dessverre sagt at de ikke kan hjelpe oss, men vi har fått tilbakemelding om at Odd Grenland muligens (!) kan være behjelpelig med noen greier. Vi har bedt om utstyr og ikke penger i håp om at de skulle ta oss alvorlige. Så nå får vi bare vente. Og håpe. Om noen av dere som leser bloggen har noen ideer til hvordan vi kan få tak i utstyr ellers er det bare å si i fra!
For å nevne været; det varierer. Men hver dag er fullpakket av sol, varme, regn, torden og lyn. Mangler egentlig bare snø. Send gjerne litt nedover, jeg er så varm atte!
Det ryktes at flere herlige sjeler fra Norge har sendt pakker nedover de siste dagene. Vi venter i spenning!
Stor nattaklem sendes til alle dere hjemme!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hei lille vennen.
Du skriver så morsomt på bloggen din at jeg sitter her og ler. Skjønner jo at livet i Afrika ikke er så aller værst når humøret er på topp.
Savner deg masse, men veldig koselig at du fremdeles er så flink til å holde oss oppdatert.
Nattaklem i retur. (skulle gjærne vært flue på veggen når nattasangene synges)
Hei Silje.Tror mamma og jeg tenker ganske likt.Som hun har skrevet ville jeg også gjort.Takk for hva du gjør for Nina Alexandra.Tror dere utfyller hverandre godt.Er imponert over pågangsmotet ditt.Jeg vil samtidig takke din mor for alle fine ord hun sender til Nina Alexandra . Det er godt for meg og lese.Ha fortsatt en fin dag og lykke til med flyttingen.
Klem fra Kari
Hei igjen Siljemor!
Håper formen er bedre og at det er full fart med praksis igjen.
Her går det bare bra men er ikke så veldig glad for at vinteren først kommer nå.
Legger merke til at Kari og jeg er de ivrigste til å kommentere på bloggene til deg og Nina Alexandra. Det er i grunnen veldig greit og på denne måten kunne dele tanker.......og kanskje litt bekymringer med noen som opplever det samme som en selv gjør. Takk for alle tilbakemeldinger fra alle hold.
Angående hjemlengsel Silje så forstår vi jo på sett og vis det. Du er så langt unna nære venner og familie, og det er liksom ikke noe alternativ å hoppe av nå. I tillegg regner jeg med at det til tider kan være vanskelig å forholde seg til kulturelle og sosiale forskjeller fra det vi er vant med fra norske forhold. Tenk på det vi snakka om før du dro; gleden ved å få denne muligheten til å oppleve noe helt annerledes. Hold fast ved at dette er en helt spesiell "once-in-a-lifetime" opplevelse. Oppholdet er jo et tidsbegrenset kapittel i et langt liv. Leste ett eller annet sted om hvor begrenset en ferie er; Ferie er den korte perioden mellom planlegging og gode minner. Vet jo at dette på ingen måte er noen ferie for dere, men bare for å sette ting litt i perspektiv kan jo det være en greit sammenligning. Selv om du teller dager til hjemreise, så vil du helt sikkert sitte igjen med masse erfaringer som er gull verdt i etterkant. Kanskje vil du til tider også føle lengsel etter å dra tilbake. Hvem vet......og så har du jo Nina Alexandra til å synge for deg. Det kommer vel iallefall til å bli et savn når dere kommer hjem, eller? Dere må ta godt vare på samboerskapet så lenge det varer.
Angående sponsormidler, så har jeg tenkt litt i samme bane som deg. Kan det være en ide å ta kontakt med skoler, idrettslag og idrettshaller. Tenk på alt utstyr som ligger avglemt rundt på idrettshaller og som bare må kastes pga. plassmangel og at det ikke blir hentet av eiere. Det er flaut å tenke på. Utfordringen ved eventuelle innsamlingsaksjoner som dette blir jo utvilsomt transport. Det kan også være en ide til sponsormidler, enten ved at sponsorer betaler for transport eller at eventuelle flyselskap sponer transporten direkte. Hvordan tror du at skolen vil stille seg til en slik aksjon? Må det i tilfelle være utstyr til alle elever eller kan det være nok med utstyr til et eller flere lag? Har skolen lagringskapasitet, og vil en eventuell innsamling legge press på andre studenter? Mye å ta stilling til. Dere som har så mange kontakter via facebook bør jo prøve å forhøre dere litt den veien også.
Dette ble masse Silje, men kjenner at du har evnen til å engasjere mora di også. Det er bra. Ellers så vil jeg ønske dere lykke til med treningsøkta (flytting). Håp det blir topp.
Haugevis av tanker og klemmer kommer susende til dere i Afrika fra oss i isødet.
Legg inn en kommentar