En innholdsrik dag.

Dette ble en lang, men innholdsrik dag med mye læring for min del. Etter jobb dro vi for å besøke Namibias eneste kommunale barnehjem. Her bor det til en hver tid pluss/minus 120 barn i alderen 0-18 år. Flere av barna er foreldreløse, andre er blitt misbrukt fysisk og/eller psykisk eller kommer fra alkoholiserte hjem. En kombinasjon av de to siste her er vanlig. Ungene er fordelt i ”hjem” med 7 til 10 andre barn. I hvert hjem er det en ”mor”, og gjerne også hennes familie. Denne ”mammaen” er på jobb 24 timer i døgnet og skal alltid kunne stille opp når det trengs.

Vi fikk møte en slik familie i deres hjem, og det var en spesiell opplevelse. Inne på barnehjemmets område er det flere hus med store hager og frodige omgivelser. Husene er i god stand og med god plass. Vi kom inn i en godt utstyrt stue, med tv, cd-spiller – alt en er vant til å se i stua si selv hjemme. Her bodde ”mor” i huset og hennes mann. Standarden falt betydelig da vi gikk ned et platå og fikk se hvordan barna i huset bodde. Rommene deres var hyggelige, men resten av ”leiligheten” var det minimalistisk med gjenstander og møbler. Vi var så heldige å fikk møte ungene som bodde der, full av livsglede var de og helt skjønne og herlige. Helt uvirkelig for meg å tenke meg at disse ungene enten ikke har foreldre eller kommer fra en familie hvor de kan ha opplevd mer grusomme ting enn det jeg noen kan forestille meg. En veldig sterk opplevelse. Men jeg må også påpeke at de barna som blir tatt inn på barnehjemmet er heldige i den situasjonen de er i. Det er til en hver tid over 300 barn som står på venteliste for å komme inn på barnehjemmet, og få blir satt i fosterfamilier. Adopsjon i Namibia er også sjelden, da man må ha bodd minst 5 år i landet for å kunne adoptere et barn her i fra.

En sosialarbeider jobber på barnehjemmet. Hun kunne fortelle oss at det er mye utagerende oppførsel blant de ungene, og hun har hendene sine fulle. Veldig interessant å høre at hun bruker mye av de metodene vi har lært om siste semesteret på HIL i arbeidet med disse.

I morgen skal vi ut på nytt besøk til en ny instutisjon. Også de kommende ukene blir ettermiddagene på mandag og tirsdag brukt til å se mer av det sosiale arbeidet i Windhoek. Vi er forbered på at det kan bli tøft etter hvert. Sosialarbeideren som tar oss rundt på de forskjellige plassene har nemmelig plassert de ”penere” institusjonene først, til slutt vil vi få besøkt de som har ekstremt lite og virkelig er dårlig standard på. Men mangfoldet trenger vi å se, nettopp for å kunne se helheten i det arbeidet og den sosiale situasjonen som er her i Namibia, og helt sikker ti mange andre land i verden. Å oppsøke elendighet høres kanskje spesielt og dumdistrig ut, man vil vel i mange situasjoner unngå å se hvor ille en kan ha det. Lettere å lukke øynene, slippe å vedkjenne hvor ille en faktisk kan ha det. Men for min del syns jeg det er viktig i det arbeidet med de ungene jeg jobber med her i Windhoek, men også for min yrkesutøvelse senere hjemme i Norge at jeg får se virkeligheten. Barna på skolen vet vi så forferdelig lite om, og det er lett å ”innbille” seg at de kan ha det det så alt for ille. De er jo så glade og fornøyde når vi ser dem. Men vi vet at de deler det å være HIV-positive, foreldreløse eller ofre for misbruk med mange andre sjeler her i Namibia.

Som dere sikkert ser har dagen i dag vært preget av mange inntrykk. Kjempe stas å få et positivt svar fra RBK – i tillegg mekket Kristine biff og potet/gullerot gryte til meg og Nina når vi kom hjem. En kjempe start på uka med andre ord.