Bare eeen ting til, SÅ skal jeg gå å legge meg.

Har først nå kommet over mange kommentarer som jeg ikke har sett, eller svart på! Har fiksa det sånn at jeg nå får mail hver gang noen kommenterer, slik at dette ikke skjer mer- så vet dere det. Jeg blir kjempe glad for å se at familie og venner hjemme i Norge følger med på bloggen, fortsett med det! : )

Nå skal jeg grave smøre meg inn med myggmiddel og stenge meg inne i nettet mitt, med andre ord; jeg skal sove!

Stor nattaklem fra meg til dere!

Ps: legger med et fantastisk herlig bilde av søstra mi. Er litt usikker på hvor gammel hun var her, men det er bare for å poengtere at kommentarer på bloggen min er bra! Thumbs up! Savner'ei!

Til min kjære samboer, Nina Alexandra.

Nina er en "kløppar" til å skrive på bloggen sin, og uansett hvor ofte jeg går å sjekker etter nye innlegg, er det alltid noe nytt der. I dag hadde hun hatt noen timer for seg selv om NAMAS og ikke mindre enn 3 nye innlegg hadde kommet opp. I ett av disse hadde hun laget en liste som het "10 gode grunner til å bo med Silje"! Tenke seg til, at noen vil bo med meg - jeg er ikke akkurat ryddig av meg ELLER spesielt hyggelig på morgenen. Dette kan 3 personer på Høgåsen i Brønnøysund sikkert skrive under på. Uansett, nå ble jeg virkelig glad - og har derfor skrevet en liten liste selv!

10 gode grunner til å bo med Nina Alexandra:

1. Hun snorker (sjeldent) om natta. ...men det skjer!
2. Når jeg endelig har fått myggnettet "tett" om kvelden og har glemt av å slå av lyset, så gjør hun det for meg.
3. Vi har lik, og selvfølgelig genial, humor.
4. Vi er like lite intressert i å snakke med hverandre om morgenen. Dette høres kanskje fælt ut, men det funker for oss :)
5. Om jeg er trist er hun flink til å gjøre meg glad igjen.
6. Når jeg er små redd i taxi'n og er overbevist om at min siste time har kommet, så roer hun meg ned.
7. Hun lar de hjemme ringe til meg på telefonen hennes.
8. Hun hører dårlig, derfor kan jeg synge i smug.
9. Jeg får klemme henne, selv om hun ikke alltid liker kroppskontakt! Heldige meg!!
10. Hun er ærlig, og det liker jeg.

Med andre ord, dette mennesket er jeg veldig heldig som for bo og reise sammen med her i Namibia. Vi har hørt rykter om at vi er fnisette og kanskje litt barnslige av og til, men det er det ikke mye sant i! ;) I så fall, så koser vi oss likevel!

Fra bursdagsmiddagen til Nina i går!

Klem fra Silje.

Det ble ingen tur til Funky Forrest i dag. Influensaen har sniket seg inn på NAMAS, og stakkars Nina er sengeliggende. Jeg og Kristine er heller ikke i noe form man kan skryte av. Så i stede har jeg vært å kjøpt kort og frimerker, og har store planer om å få sendt de av gårde til Norge i løpet av få dager. Hvor lenge det tar før dere kan finne de i postkassa vet jeg ikke, men de kommer nok.

I dag har min kjære mormor bursdag! Og jeg har hørt rykter om at den skulle feires med kokt fisk, grønnsaker og annet snacks. Dvs. jeg vil hjem og kose meg sammen med familien! Kokt fisk er snadder, spesielt når det er mormor og morfar som står for mekkingen. Så, mormor, om du skulle lese dette, så vil jeg gratulere deg masse, masse, masse med dagen din. Håper du får en koslig kveld med familien, og at alt hjemme er bra ellers også. Du får belage deg på en lang og god bursdagsklem når jeg kommer meg hjem en gang til sommeren - gleder meg masse til å se dere i Sir. Erlendsvei igjen.

Siljepilje.

Gratulerer med dagen, Queen of Africa.

Nina Alexandra, blant de lokale kjent som "Queen of Africa", har bursdag i dag!! Dette må selvfølgelig feires med kake, sjampis og god mat. Nevnte jeg sjampis? Så i kveld skal man en liten tur ut på byen. Rolig blir det forhåpentligvis, for..

..i morgen tidlig skal vi tilbake til Funky Forrest i Katetura. Detta blir stas - har kjøpt noen baller og godterier for litt av pengene vi har samlet inn. Med andre ord, dyrehage i Funky Forrest i morgen.

Ellers har Nina fått post i dag, etter nesten 5 uker! Jeg der i mot, har ikke fått noen ting, og ber til høyere makter om at pakkene mine fra Brønnøysund ankommer i løpet av uka :)

Har store planer (som alltid) om å få sendt ut brev selv i morgen, så om det er noen som vil ha en hilsning fra Namibia, vær snill å legg igjen adressen din som kommentar, eller til meg på Face.

Klem fra Silje.

Kommentarer.

Det skal nå være mulig å legge inn kommentarer under innleggene igjen!

Silje.

En innholdsrik dag.

Dette ble en lang, men innholdsrik dag med mye læring for min del. Etter jobb dro vi for å besøke Namibias eneste kommunale barnehjem. Her bor det til en hver tid pluss/minus 120 barn i alderen 0-18 år. Flere av barna er foreldreløse, andre er blitt misbrukt fysisk og/eller psykisk eller kommer fra alkoholiserte hjem. En kombinasjon av de to siste her er vanlig. Ungene er fordelt i ”hjem” med 7 til 10 andre barn. I hvert hjem er det en ”mor”, og gjerne også hennes familie. Denne ”mammaen” er på jobb 24 timer i døgnet og skal alltid kunne stille opp når det trengs.

Vi fikk møte en slik familie i deres hjem, og det var en spesiell opplevelse. Inne på barnehjemmets område er det flere hus med store hager og frodige omgivelser. Husene er i god stand og med god plass. Vi kom inn i en godt utstyrt stue, med tv, cd-spiller – alt en er vant til å se i stua si selv hjemme. Her bodde ”mor” i huset og hennes mann. Standarden falt betydelig da vi gikk ned et platå og fikk se hvordan barna i huset bodde. Rommene deres var hyggelige, men resten av ”leiligheten” var det minimalistisk med gjenstander og møbler. Vi var så heldige å fikk møte ungene som bodde der, full av livsglede var de og helt skjønne og herlige. Helt uvirkelig for meg å tenke meg at disse ungene enten ikke har foreldre eller kommer fra en familie hvor de kan ha opplevd mer grusomme ting enn det jeg noen kan forestille meg. En veldig sterk opplevelse. Men jeg må også påpeke at de barna som blir tatt inn på barnehjemmet er heldige i den situasjonen de er i. Det er til en hver tid over 300 barn som står på venteliste for å komme inn på barnehjemmet, og få blir satt i fosterfamilier. Adopsjon i Namibia er også sjelden, da man må ha bodd minst 5 år i landet for å kunne adoptere et barn her i fra.

En sosialarbeider jobber på barnehjemmet. Hun kunne fortelle oss at det er mye utagerende oppførsel blant de ungene, og hun har hendene sine fulle. Veldig interessant å høre at hun bruker mye av de metodene vi har lært om siste semesteret på HIL i arbeidet med disse.

I morgen skal vi ut på nytt besøk til en ny instutisjon. Også de kommende ukene blir ettermiddagene på mandag og tirsdag brukt til å se mer av det sosiale arbeidet i Windhoek. Vi er forbered på at det kan bli tøft etter hvert. Sosialarbeideren som tar oss rundt på de forskjellige plassene har nemmelig plassert de ”penere” institusjonene først, til slutt vil vi få besøkt de som har ekstremt lite og virkelig er dårlig standard på. Men mangfoldet trenger vi å se, nettopp for å kunne se helheten i det arbeidet og den sosiale situasjonen som er her i Namibia, og helt sikker ti mange andre land i verden. Å oppsøke elendighet høres kanskje spesielt og dumdistrig ut, man vil vel i mange situasjoner unngå å se hvor ille en kan ha det. Lettere å lukke øynene, slippe å vedkjenne hvor ille en faktisk kan ha det. Men for min del syns jeg det er viktig i det arbeidet med de ungene jeg jobber med her i Windhoek, men også for min yrkesutøvelse senere hjemme i Norge at jeg får se virkeligheten. Barna på skolen vet vi så forferdelig lite om, og det er lett å ”innbille” seg at de kan ha det det så alt for ille. De er jo så glade og fornøyde når vi ser dem. Men vi vet at de deler det å være HIV-positive, foreldreløse eller ofre for misbruk med mange andre sjeler her i Namibia.

Som dere sikkert ser har dagen i dag vært preget av mange inntrykk. Kjempe stas å få et positivt svar fra RBK – i tillegg mekket Kristine biff og potet/gullerot gryte til meg og Nina når vi kom hjem. En kjempe start på uka med andre ord.

ROO-SEEN-BO-ORG!

Kom hjem fra en lang dag med både skole og barnehjem-besøk akkurat nå, og gjett hva som ventet på meg i mail postkassa mi!! Mail fra selveste RBK! Tenke seg til. I en veldig hyggelig mail fra fotballaget kom det fram at de ønsker å støtte oss med fotballer i det forebyggende arbeidet vi har satt i gang! Helt, helt utrolig - er så godt å høre at noen har troen på det vi driver med og vil støtte oss!

Jeg begynte å grine, og Nina mumla noe om at hun nesten gikk fra å bli Brann -til RBK supporter. Men bare nesten. Skal oppdatere senere ang. resten av dagen i dag :)

Stor klem fra lykkelig RBK supporter!!

Love-pimple!

Da kommer det noen bilder fra Swakopmund og noen fra dagen i dag (innlegget ble skrevet i går, men postes altså i dag). Etter jobb dro vi på "SFO senteret" hvor Kristine jobber. Hver dag er det opp til 250 unger innom for å gjøre lekser, spise mat, spille pc og leke med andre barn fra forskjellige skoler i Katetura området. Det er to frivillge som jobber fulltid som på senteret, mens andre frivillige kommer å jobber for kortere perioder. Både personalet og ungene var helt fantastiske, og vi koste oss masse hele ettermiddagen. Og jammen har vi ikke fått oss rastafletter også. Kidsa var ville på det, vi også en liten stund.. til de begynte og man fikk en forsmak på hvor vondt det gjør å få mekket slikt. Men verdt det var det. I tillegg var de ikke i tvil om at jeg var minst 20 år (tenke seg til, hvem skulle trodd at det gikk ann?) og kvisa jeg hadde på haka (og forgjeves prøvde å lure de til å tro var et myggstikk) var ikke en kvise! Det var en love-pimple. Pimple betyr kvise, men meningen med det var at når man fikk sånne, så var det noen som tenkte pene tanker om deg! Så de lurte fælt på hvem det kunne være, og svaret var enkelt; mamma'n og pappa'n min. Og det skjønte de da jeg forklarte hvor langt unna de befant seg! Så kjære mamma og pappa; tusen takk for alle tankene, men prøv å lokaliser love-pimpelsene til plasser der de ikke syns så godt! TAKK! : )

SFO senteret i Katetura;

Tegnet for Namibia!

Swakopmund!

Klem fra Siljemor!

TE STEIN!

Etter noen dager uten nett er jeg nå tilbake! Ninamor har vært i litt dårlig form de siste dagene, så i dag bar det til legen. Heldigvis fikk hun god hjelp fra klinikken og er forhåpentligvis snart tilbake i kjempe form! Glad og fornøyd er hun uansett, og ei sånn jente er det ikke ille å bo med!!
Jeg har heller ikke vært i noe spesielt god form, derfor ble jeg hjemme mandag og gikk derfor glipp av SOS barnebyen. MEN Kristine og jeg skal tilbake til uka, så det ser jeg veeeldig fram til.

I morgen jobber jeg og Nina inn en ekstra dag på skolen, før vi skal å besøke Kristine, som vi bor med, på jobben hennes. Hun har praksis på en SFO ordning i Katatura. Her kan alle barn som vil møte opp å få mat og delta på forskjellige aktiviteter. Spennende! Ikke minst å se hvor fort vi klarer å omstille oss etter en dag på jobb. Sist vi var i den barnehagen vi besøkte gikk det litt tid før det gikk opp for meg at man kunne kommunisere med barna med tale og ikke bare tegn. Ting tar tid i Afrika!

På lørdag skal vi på et moteshow der inntektene går til byggingen av en barneskole nord i Namibia. Er en ildsjel som har satt i gang det hele, og vi gleder oss veldig til å høre mer om prosjektet.

Det var litt rart å komme tilbake til Windhoek etter helgen i Swakopmund. Vi har kost oss gromt og opplevd mye fint, men kontrastene ble så store etter jeg var tilbake her igjen, at det var litt vanskelig å se fram til neste gang vi får en slik helg igjen. Jeg vil veldig gjerne oppleve Namibia, og jeg vet at vi trenger avbrekk av og til, men det er litt bittersøtt. En vanskelig følelse å akseptere, selv om jeg vet jeg må.

Over til en HELT annen ting; på lørdag er den norske gram prix finalen, folkens! Dere vet hvem dere skal stemme på, ikke sant? HEIA PUBLINERS!

Suss og klem fra Siljemor i Africa.

En helg i Swakopmund!

Hei igjen, folkens. Da er vi tilbake i Windhoek etter en fartsfylt helg i Swakopmund. Godt å komme seg litt unna Windhoek, se noe annet, møte nye folk og oppleve nye ting. Er i grunn ganske så sliten, så legger ut ett bilde som en liten smaksprøve på det som kommer senere. Fallskjermhoppet er det beste jeg noe gang har opplevd i hele mitt lille liv! Herre min for en fantastisk opplevelse. Anbefales! Flere bilder kommer som sagt! :)

Tilbake til jobb i morgen, og SOS barneby resten av ettermiddagen! Håper alt står bra til hjemme. OG HURRA FOR PUBLINERS! :) Stem, stem, stem neste lørdag!!

Hjelp oss å hjelpe andre.

Min kjære Nina, som jeg bor og jobber sammen med her nede, har skrevet ett innlegg på sin blogg på vegne av oss. Har kopiert det, slik at også dere kan lese det;

"Jeg kan ikke selv hjelpe alle ,men jeg kan kanskje ved hjelp av dere hjelpe langt flere enn det jeg kunne gjort alene. Vi ønsker i første omgang å samle inn penger slik at vi kan få kjøpt inn litt leker til barna som blant annet fotballer,hoppetau,hoppestrikker,tegnesaker og diverse til barna på skolen og barna i funky forrest barnehage.Vi ser at mange av barna har en utagerende atferd, klyping og slåssing er en helt vanlig del av hverdagen deres. Dette kan henge sammen med at det ikke finnes noen leker i det hele tatt på skolen. Når elevene har friminutt er det ikke noe form for aktivisering eller lek. I tillegg er barna døve og har ingen eller liten kommunikasjon med foreldre. Mangelen på kommunikasjon mellom barn og foreldre ender ofte med mangel på grensesetting, i og med at foreldrene rett og slett ikke vet hvordan de skal si det med tegn. Mange av barna har mye aggresjon i seg som de dessverre lar gå ut over de andre barna, vi vil heller få barna til å bruke denne energien til noe positivt."Det er så lite for oss, men mye for dem"



Mange av har heller ikke med seg mat eller drikke på skolen. vi ønsker også å kunne bidra her, men med 150 unger blir det vanskelig for oss som bare er 4. Vi kan ikke gi til en og ikke gi til resten. Jeg skjønner nå utsagnet til utallelige foreldre der ute som sier "spis opp maten din, tenk på barna i Afrika". antagelig så vet ikke foreldrene selv engang hvor ille tilstander det er noen steder. Noen av elvene ser ut som de er 9 år men så er de egentlig 13-14 år. mange av de er så små pga underernæring. Noen som har noen gode ideer,når det gjelder mat til disse barna?



Jeg håper at noen vil være med å hjelpe. og regner med at dere stoler såpass på meg at dere vet at pengene kommer frem der de skal. kommer til å legge ut bilder,eventuelt kvitteringer på det vi køper inn.så sant folk er villig til å hjelpe.Jeg oppfordrer alle der ute, dropp å kjøp den ene røykpakken,eller den ene ølen, den ene toppen du bare må ha eller dropp den ene bussbilletten å gå heller til jobb. Og send pengene til barna i Namibia;)"

Kontonummeret til Nina er: 9713 39 70111. Merk det med "barn i namibia" og navnet ditt om du ønsker det. Takk for hjelpen;) Hver krone hjelper, om det så er 10 eller 100 kr. Spre det videre til dine nære og kjære.


Ellers drar vi til kystbyen Swakopmund i morgen tilig. Nytt innlegg kommer over helgen! Med forhåpentligvis masse fine bilder!

Og folkens, igjen. På lørdag har PUBLINERS sin siste sjanse for å komme med videre i MGP. STEM, STEM, STEM, STEM!! Bare meldinger som gjelder denne gangen - 6 til 26600!!

Alt for tilig opp i morgen, så nå skal jeg smøre meg inn med anti-mygg krem og lukke alle åpninger inn til hulen min i myggnettet. God natt til alle dere der hjemme.

Hei igjen, folkens!

Håper at alt står bra til hjemme, og at dere holder ut i kulda. Bare for å gnu det inn.. VI HAR DET VARMT! :) Til gjengjeld er det forferdelig mye mygg her. Eller, vi ser ingen. Men man ser at dem har vært her (LES: PÅ MEG). Er oppe i 15 stikk på ett bein nå, og jeg reagerer kraftig på dem alle sammen. Herdet blir jeg til sommeren som venter i Norge!

Ellers har formen kommet seg og i går var vi ute på byen hvor vi møtte to av de mannlige lærerne som vi jobber med på NISE. Utestedet vi var på, El Cubano, hadde falt godt i smak for min kjære venninne Maria Stokke - her var det Bob Marley for full guffe! Det falt i grunn greit i smak for resten av oss og! Ikke akkurat Kred, men nesten! Så bar det hjem for min del, jeg skulle ta opp kampen med myggen. Opp med myggnett og på med myggmiddel!

Vet ikke heeeelt hva vi skal ta oss til i dag, men tipper det blir meget, meget rolig.

Og til slutt må jeg selvfølgelig få sagt gratulerer med morsdagen til min kjære mamma hjemme i Brønnøysund! Veldig glad i deg.

I tillegg slenger jeg med en hilsning til Kari, tante Brit, tante Kirsten og mormor! Gratulerer så mye med dagen til dere også :)

Stor klem fra Silje.

Her kommer en oppdatering fra Namibia!

Vi lever fortsatt i beste velgående. Jeg og Nina har ligget hjemme ett par dager, formen har ikke vært helt på topp. Men vi skal prøve oss igjen på torsdag, forhåpentligvis går det bare godt.
Jeg og Nina flytter 15 meter på fredag (treningsøkt!!) til en litt mer avskjermet del av Namas. Da skal vi inn i en liten leilighet med to dobbeltrom og ett enkeltrom. Når vi kommer dit er begge disse dobbelrommene ledige, og vi kunne vel egentlig sovet hver for oss. Men det hadde gjort det med nattasang litt vanskelig. Så av praktiske grunner blir vi fortsatt roomies. Og like greit er det. Er nesten som vi savner hverandre når den andre er på do!

Ellers har jeg begynt å lest litt pensum og fått oversikt over eksamensoppgaven. Spennende, men litt vanskelig å svare på når det arbeidet vi til nå har blitt satt til (undervisning) ikke blir regnet som sosialt arbeid hjemme. Men vi har fortsatt 32 arbeidsdager igjen (bedriver litt nedtelling, kan innrømme det) på å få noe ”vettugt” ut av dette. På tirsdag skal vi i møte med rektor og en lærer fra Høgskolen i Lillehammer hvor lærerkontraktene våre skal være innlevert. Denne kontrakten er en avtale mellom oss som studenter og vår arbeidsplass om bl.a hva oppgavene våre skal gå ut på og hva målene våre skal gå ut på. Forhåpentligvis vil vi da få sagt skikkelig i fra om at vi ikke er her for å være lærere, men i mitt tilfelle, en støtte for en enkelt elev. Vi staa paa krava :)

Planen for helgen var at vi skulle til kystbyen Swakopmund. Men tirsdag kveld ble vi kontaktet av noen av de andre studentene fra Lillehammer som jobber i Sumeb. De hadde tenkt seg til Swakopmund neste helg, så da utsetter vi reisen til da. Gleder meg som en liten unge til å komme ut til havet igjen. I Lillehammer gir Mjøsa et slags inntrykk av at man ikke er langt unna kysten. Bedrageri, men det funker for meg. Her er det ikke mye vann å si, for å si det mildt.

Ellers må jeg innrømme at man etter hvert begynner å lengte hjemover til Norge. Men noe nedtelling på det får jeg ikke lov til å bedrive sier Nina, da blir de neste månedene for til en evighet eller to. Og når man er samboere må man av og til lage kompromisser. Så da ble hun med meg ned på bensinstasjonen for å kjøpe kindersjokolade i stedet. Og så ble alle lykkelige.

Siden jeg og Nina var hjemme tirsdag gikk vi glipp av fotballtreningen. Har bare i forbi farten hørt at ingen av de andre lærerne møtte opp, men Camilla og Tone kjørte i noen greier der likevel J Ser fram til å høre om det i morgen. Siden jeg ikke kunne være der selv, bestemte jeg meg for å sende sponsebrev til et knippe norske fotballklubber og deres sponsorer. Så langt har blant annet Norges fotball forbund og Bama dessverre sagt at de ikke kan hjelpe oss, men vi har fått tilbakemelding om at Odd Grenland muligens (!) kan være behjelpelig med noen greier. Vi har bedt om utstyr og ikke penger i håp om at de skulle ta oss alvorlige. Så nå får vi bare vente. Og håpe. Om noen av dere som leser bloggen har noen ideer til hvordan vi kan få tak i utstyr ellers er det bare å si i fra!

For å nevne været; det varierer. Men hver dag er fullpakket av sol, varme, regn, torden og lyn. Mangler egentlig bare snø. Send gjerne litt nedover, jeg er så varm atte!

Det ryktes at flere herlige sjeler fra Norge har sendt pakker nedover de siste dagene. Vi venter i spenning!

Stor nattaklem sendes til alle dere hjemme!