Bare eeen ting til, SÅ skal jeg gå å legge meg.

Har først nå kommet over mange kommentarer som jeg ikke har sett, eller svart på! Har fiksa det sånn at jeg nå får mail hver gang noen kommenterer, slik at dette ikke skjer mer- så vet dere det. Jeg blir kjempe glad for å se at familie og venner hjemme i Norge følger med på bloggen, fortsett med det! : )

Nå skal jeg grave smøre meg inn med myggmiddel og stenge meg inne i nettet mitt, med andre ord; jeg skal sove!

Stor nattaklem fra meg til dere!

Ps: legger med et fantastisk herlig bilde av søstra mi. Er litt usikker på hvor gammel hun var her, men det er bare for å poengtere at kommentarer på bloggen min er bra! Thumbs up! Savner'ei!

Til min kjære samboer, Nina Alexandra.

Nina er en "kløppar" til å skrive på bloggen sin, og uansett hvor ofte jeg går å sjekker etter nye innlegg, er det alltid noe nytt der. I dag hadde hun hatt noen timer for seg selv om NAMAS og ikke mindre enn 3 nye innlegg hadde kommet opp. I ett av disse hadde hun laget en liste som het "10 gode grunner til å bo med Silje"! Tenke seg til, at noen vil bo med meg - jeg er ikke akkurat ryddig av meg ELLER spesielt hyggelig på morgenen. Dette kan 3 personer på Høgåsen i Brønnøysund sikkert skrive under på. Uansett, nå ble jeg virkelig glad - og har derfor skrevet en liten liste selv!

10 gode grunner til å bo med Nina Alexandra:

1. Hun snorker (sjeldent) om natta. ...men det skjer!
2. Når jeg endelig har fått myggnettet "tett" om kvelden og har glemt av å slå av lyset, så gjør hun det for meg.
3. Vi har lik, og selvfølgelig genial, humor.
4. Vi er like lite intressert i å snakke med hverandre om morgenen. Dette høres kanskje fælt ut, men det funker for oss :)
5. Om jeg er trist er hun flink til å gjøre meg glad igjen.
6. Når jeg er små redd i taxi'n og er overbevist om at min siste time har kommet, så roer hun meg ned.
7. Hun lar de hjemme ringe til meg på telefonen hennes.
8. Hun hører dårlig, derfor kan jeg synge i smug.
9. Jeg får klemme henne, selv om hun ikke alltid liker kroppskontakt! Heldige meg!!
10. Hun er ærlig, og det liker jeg.

Med andre ord, dette mennesket er jeg veldig heldig som for bo og reise sammen med her i Namibia. Vi har hørt rykter om at vi er fnisette og kanskje litt barnslige av og til, men det er det ikke mye sant i! ;) I så fall, så koser vi oss likevel!

Fra bursdagsmiddagen til Nina i går!

Klem fra Silje.

Det ble ingen tur til Funky Forrest i dag. Influensaen har sniket seg inn på NAMAS, og stakkars Nina er sengeliggende. Jeg og Kristine er heller ikke i noe form man kan skryte av. Så i stede har jeg vært å kjøpt kort og frimerker, og har store planer om å få sendt de av gårde til Norge i løpet av få dager. Hvor lenge det tar før dere kan finne de i postkassa vet jeg ikke, men de kommer nok.

I dag har min kjære mormor bursdag! Og jeg har hørt rykter om at den skulle feires med kokt fisk, grønnsaker og annet snacks. Dvs. jeg vil hjem og kose meg sammen med familien! Kokt fisk er snadder, spesielt når det er mormor og morfar som står for mekkingen. Så, mormor, om du skulle lese dette, så vil jeg gratulere deg masse, masse, masse med dagen din. Håper du får en koslig kveld med familien, og at alt hjemme er bra ellers også. Du får belage deg på en lang og god bursdagsklem når jeg kommer meg hjem en gang til sommeren - gleder meg masse til å se dere i Sir. Erlendsvei igjen.

Siljepilje.

Gratulerer med dagen, Queen of Africa.

Nina Alexandra, blant de lokale kjent som "Queen of Africa", har bursdag i dag!! Dette må selvfølgelig feires med kake, sjampis og god mat. Nevnte jeg sjampis? Så i kveld skal man en liten tur ut på byen. Rolig blir det forhåpentligvis, for..

..i morgen tidlig skal vi tilbake til Funky Forrest i Katetura. Detta blir stas - har kjøpt noen baller og godterier for litt av pengene vi har samlet inn. Med andre ord, dyrehage i Funky Forrest i morgen.

Ellers har Nina fått post i dag, etter nesten 5 uker! Jeg der i mot, har ikke fått noen ting, og ber til høyere makter om at pakkene mine fra Brønnøysund ankommer i løpet av uka :)

Har store planer (som alltid) om å få sendt ut brev selv i morgen, så om det er noen som vil ha en hilsning fra Namibia, vær snill å legg igjen adressen din som kommentar, eller til meg på Face.

Klem fra Silje.

Kommentarer.

Det skal nå være mulig å legge inn kommentarer under innleggene igjen!

Silje.

En innholdsrik dag.

Dette ble en lang, men innholdsrik dag med mye læring for min del. Etter jobb dro vi for å besøke Namibias eneste kommunale barnehjem. Her bor det til en hver tid pluss/minus 120 barn i alderen 0-18 år. Flere av barna er foreldreløse, andre er blitt misbrukt fysisk og/eller psykisk eller kommer fra alkoholiserte hjem. En kombinasjon av de to siste her er vanlig. Ungene er fordelt i ”hjem” med 7 til 10 andre barn. I hvert hjem er det en ”mor”, og gjerne også hennes familie. Denne ”mammaen” er på jobb 24 timer i døgnet og skal alltid kunne stille opp når det trengs.

Vi fikk møte en slik familie i deres hjem, og det var en spesiell opplevelse. Inne på barnehjemmets område er det flere hus med store hager og frodige omgivelser. Husene er i god stand og med god plass. Vi kom inn i en godt utstyrt stue, med tv, cd-spiller – alt en er vant til å se i stua si selv hjemme. Her bodde ”mor” i huset og hennes mann. Standarden falt betydelig da vi gikk ned et platå og fikk se hvordan barna i huset bodde. Rommene deres var hyggelige, men resten av ”leiligheten” var det minimalistisk med gjenstander og møbler. Vi var så heldige å fikk møte ungene som bodde der, full av livsglede var de og helt skjønne og herlige. Helt uvirkelig for meg å tenke meg at disse ungene enten ikke har foreldre eller kommer fra en familie hvor de kan ha opplevd mer grusomme ting enn det jeg noen kan forestille meg. En veldig sterk opplevelse. Men jeg må også påpeke at de barna som blir tatt inn på barnehjemmet er heldige i den situasjonen de er i. Det er til en hver tid over 300 barn som står på venteliste for å komme inn på barnehjemmet, og få blir satt i fosterfamilier. Adopsjon i Namibia er også sjelden, da man må ha bodd minst 5 år i landet for å kunne adoptere et barn her i fra.

En sosialarbeider jobber på barnehjemmet. Hun kunne fortelle oss at det er mye utagerende oppførsel blant de ungene, og hun har hendene sine fulle. Veldig interessant å høre at hun bruker mye av de metodene vi har lært om siste semesteret på HIL i arbeidet med disse.

I morgen skal vi ut på nytt besøk til en ny instutisjon. Også de kommende ukene blir ettermiddagene på mandag og tirsdag brukt til å se mer av det sosiale arbeidet i Windhoek. Vi er forbered på at det kan bli tøft etter hvert. Sosialarbeideren som tar oss rundt på de forskjellige plassene har nemmelig plassert de ”penere” institusjonene først, til slutt vil vi få besøkt de som har ekstremt lite og virkelig er dårlig standard på. Men mangfoldet trenger vi å se, nettopp for å kunne se helheten i det arbeidet og den sosiale situasjonen som er her i Namibia, og helt sikker ti mange andre land i verden. Å oppsøke elendighet høres kanskje spesielt og dumdistrig ut, man vil vel i mange situasjoner unngå å se hvor ille en kan ha det. Lettere å lukke øynene, slippe å vedkjenne hvor ille en faktisk kan ha det. Men for min del syns jeg det er viktig i det arbeidet med de ungene jeg jobber med her i Windhoek, men også for min yrkesutøvelse senere hjemme i Norge at jeg får se virkeligheten. Barna på skolen vet vi så forferdelig lite om, og det er lett å ”innbille” seg at de kan ha det det så alt for ille. De er jo så glade og fornøyde når vi ser dem. Men vi vet at de deler det å være HIV-positive, foreldreløse eller ofre for misbruk med mange andre sjeler her i Namibia.

Som dere sikkert ser har dagen i dag vært preget av mange inntrykk. Kjempe stas å få et positivt svar fra RBK – i tillegg mekket Kristine biff og potet/gullerot gryte til meg og Nina når vi kom hjem. En kjempe start på uka med andre ord.

ROO-SEEN-BO-ORG!

Kom hjem fra en lang dag med både skole og barnehjem-besøk akkurat nå, og gjett hva som ventet på meg i mail postkassa mi!! Mail fra selveste RBK! Tenke seg til. I en veldig hyggelig mail fra fotballaget kom det fram at de ønsker å støtte oss med fotballer i det forebyggende arbeidet vi har satt i gang! Helt, helt utrolig - er så godt å høre at noen har troen på det vi driver med og vil støtte oss!

Jeg begynte å grine, og Nina mumla noe om at hun nesten gikk fra å bli Brann -til RBK supporter. Men bare nesten. Skal oppdatere senere ang. resten av dagen i dag :)

Stor klem fra lykkelig RBK supporter!!